Det er ikke altid at storviltet er like nærgående som på bildet.

Det er et stort ansvar enhver jeger påtar seg, når man deltar i storviltjakta. Mange kan vel være usikker på om forberedelsene er tilfredsstillende gjennomført.

En hver ønsker å føle kontroll når man drar i avtrekkeren og være trygg på hvor skuddet går.

Hvordan kan man oppnå nødvendig trygghet og treffsikkerhet?

Skal man erverve tilfredsstillende skyteferdigheter, er det en del grunnleggende forutsetninger som må være tilstede.

Den første og mest nødvendige forutsetningen er at man ønsker serkt nok å bli en god skytter.

Skyting er en ferdighet som har to ellementer i seg.

Det ene er tekniske ferdigheter og det andre er personlig psyke.

Min påstand er at alle som er normalt utrustet fysisk, vil kunne lære nødvendige skyteteknikk for å kunne bli en tilfredsstillende jaktskytter. Jeg forutsetter da at riktig veiledning blir gitt på en god måte. 

Skytetekniske detaljer må øves inn til det blir motoriske bevegelser som går helt automatisk. Samhandling mellom øye og avtrekksfinger må være innøvd så sterkt at det ikke blir tatt avtrekk før man er sikker på at skuddet sitter på riktig sted.
Det meste av slik øving kan skje hjemme i form av "tørrtrening". På skytebanen skal man bare få bereftelse på at det man har trent på hjemme er riktig.

Hvilken skytestilling bør man trene på?

Liggende skytestilling er  den mest stabile stillingen for de fleste. Jakter man i høyfjellet er det ofte  forhold slik at denne skytestillingen kan anvendes. I lavlandet kan den skjeldnere anvendes fordi der ofte er bunnvegetasjon som vil komme inn i kulebanen og siktelinja når man legger seg ned.

Sittende skytestilling er en meget stabil skytestilling, men det betinger at man finner en forhøyning i terrenget som passer slik at man får støttet albuene mot beina. Siktelinja og kulebanen kommer noe høyere over bakken, slik at vegetasjonen ikke behøver å bli så stort problem.







Knestående skytestilling er en noe mindre stabil stilling, men skytteren er meget fleksibel i forhold til terreng, skyteretning og viltets bevegelse. Siktelinje og kulebane er omtrent som for sittende skytestilling.


















Stående skytestilling er den mest labile skytestillingen. Fordelen med denne er at våpenet kommer høyere over bakken slik at bunnvegetasjonen skjelden er noe stort problem. Den største ulempen er, at skal man få god kontroll på skytingen i denne stillingen, så krever det mye trening både for avtrekk og sikting.

Råd for å lære seg skyting.

• Ta kontakt med det lokale skytterlaget og få kontakt med en av lagets skyteinstruktører
• Bli kjent med ditt våpen og den ammunisjonen som du vil trene og jakte med.
• Begynn med å lære deg liggende skyting og tren så mye at du føler at du har god kontroll. Du bør kunne si hvor skuddet sitter i skiva når du har tatt avtrekk. Skyt aldri på bevegelig mål før du har kontroll på liggende skytingen mot stillestående mål.
• Videreutvikle dine skyteferdigheter med å starte med å trene på knestående skyting.
• Det er fult mulig å skyte nesten like sikkert i knestående skytestilling som i liggende skytestilling, men det krever mye trening for de fleste.
• Når du har kontroll på din knestående skyting, kan du gå over til prøve stående skyting på stillestående mål. Skyting mot bevegelig mål (elgbane o.l.) Kan ødelegge endel av dine ferdigheter i forbindelse sikting og avtrekk. Det kan være greit å prøve for å se hvor vanskelig det er å få kontroll på slik skyting, men før men har kontroll på slik skyteteknikk bør man unngå å skyte på vilt i rask bevegelse under jakt. 

 

 
Det mentale er vanskeligere å kontrollere, men det finnes teknikker for å klare også dette.

Har du spørsmål eller synspunkter til denne artikkelen? Ta kontakt på E-post

280407
PAN